Alle helgens dag er en dag der vi befinner oss i et tydelig skjæringspunkt mellom fortid og fremtid. Tanken på dem som ikke lenger er blant oss, fyller oss med vemod og takknemlighet. Minner strømmer på. En strofe fra ett av Ragnhild Bakke Vaales dikt ble til ettertanke: «Vi tenner et lys for livet i døden.» På en dag som denne, kaster denne strofe et lys inn i vår nåtid fra vår fremtid.
Det er høst. Bladene faller og trærne står nakne igjen. Et hvitt dekke vil snart legge seg over naturen og alt ser livløst ut. Men i denne livløse tilværelse ligger livet skjult. Det minner oss om at døden er ikke det siste. Derfor kan vi tenne et lys for livet i døden. Visst skal våren komme!
Så er Alle helgens dag ikke bare en minnenes dag, men også en
håpets dag. Det tennes et lys i takknemlighet for det som var og for dem som gav oss kjærlighet og omsorg, men det tennes også et lys for vår fremtid, og dét stråler inn i vår nåtid fra vår fremtid. Når snøen forsvinner, og jorden ligger naken og svart, dukker plutselig grønne spirer frem og på de nakne grener kommer det liv. Skaperverket har livskraft i seg, en livskraft som er lagt ned av en Skaper som aldri snur ryggen til sitt skaperverk.
Så tenner vi lys i dag i takknemlighet, håp og fremtidstro.
Oariise's Blog 