Mennesker feirer gudstjeneste i bønn og lovprisning i metodistkirken i Charleston i USA. Plutselig blir 9 av disse skutt og drept av en ungdom som hadde til hensikt å starte en rasekrig. Men hva skjer? Drapsmannen blir arrestert og fremstilt i retten. Mange av dem som ble rammet i denne massakren møter opp i rettssalen. En normal reaksjon ville være å rase ut sitt sinne og frustrasjon overfor den skyldige, men i stedet skjer et mirakel. «Vi ber for deg. Vi tilgir deg». Vokterne tror ikke sine egne øyne.
De vonde følelsene sitter dypt hos dem som ble rammet. Sorgen fyller sinn og tanker, men likevel; «vi tilgir deg». Mange ville si at hatets vei er den naturlige vei, forståelig nok. Men i Charleston møtte hatet sin overmann. «Så blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet. Men størst av dem er kjærligheten».
Menigheten og befolkningen i Charleston viser oss veien. Vi makter ikke produsere nok kjærlighet. Det må finnes en kjærlighetens kilde som er utømmelig. Denne kilde er det mulig å bli koplet til. Kilden er Gud. Liv Nordhaug har gitt oss en salme til ettertanke:
Har vi sten i våre hender
når vi møter den som falt?
Har vi dom i våre øyne,
så vårt blikk blir hardt og kaldt?
Har vi glemt vår egen krise
og vårt eget nederlag
og det regnskap vi må vise
på vår egen oppgjørsdag?
Vi vil slippe våre stener.
Vi vil rekke frem vår hånd.
Kristus mildner våre øyne
når han gir oss av sin ånd.
Vi har alle falt i støvet.
Alle trenger vi en bror.
Han som elsket, ber oss prøve
å gi varme til vår jord.
Noen av oss har falt dypere enn andre og opplever bortvendthet, fordømmelse og ensomhet. Det er smertefulle opplevelser. Det vi har gjort, er uopprettelig i menneskelige øyne. Og likevel er det en vei. Jesus viste gjennom sitt jordeliv denne veien. «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av». Kjærlighetens vei er tilgivelsens vei.
Vi er så opptatt av meg og mitt at vi glemmer deg og ditt. Det handler om å se våre medvandrere. Disse trenger at vi rekker frem våre hender i kjærlighet og omsorg. «Alle trenger vi en bror. Han som elsket, ber oss prøve å gi varme til vår jord».
Oariise's Blog 